For snart to år siden satt Knut Larsen nedtrykt i en fengselcelle. Han så mørkt på livet, men da han plutselig begynte male på egen hånd, var det som det ble den terapien Knut trengte. I helgen holdt han utstilling i Kalfarhuset i Bergen.
Fortellingen til Knut Larsen fra Stavanger er en solskinnshistorie fra virkeligheten. Både Knut selv og omgangskretsen hans ville neppe ha trodd at han skulle være kunstner i dag, dersom noen hadde fortalt det til ham for 2-3 år tilbake. Han er nå bosatt på en gård på Bulken utenfor Voss i Hordaland, hvor han bruker mesteparten av sin tid til malingen. Nå vil han forsøke å gjøre kunten til sitt levebrød.
-Det hele begynte med at jeg satt nedtrykt og lei da jeg satt inn og sonte en dom i fengselet. Hvor enn utrolig det høres ut, florerte det mye stoff bak murene, og situasjonen var vanskelig. Da fikk jeg det for meg at jeg ville begynne å tegne, og jeg merket at det ble som en terapi for meg. Etter hvert utviklet det seg til at jeg også begynte å male. Det ble en veldig tilfredstillelse å holde på med dette. Kunsten har etter hvert bidratt til at jeg har fått selvtillit og funnet meg selv, forteller Knut.
Malingen ble ikke bare en hobby for han, men en måte å komme ut av elendigheten og alt det vonde som hadde fulgt han i 15 år. I dag er Knut blitt en kunstner i rask utvikling med tro på fremtiden, og mange av hans bilder har høstet lovord hos både mannen i gaten og blant kunstnerkollegaene. Bildene hans er fargerik og følsom. Sannsynligvis er han også enm av de få i verden som maler med telekort som pensel.
En takk til Kalfarhuset
Da Knut sonte sin dom i fengselet, kom han i kontakt med presten Kjell Grønner, prosjektleder for Kalfarhuset i Bergen. Kalfarhuset drives i dag av Kirkens Sosialtjeneste som et ettervernstilbud for tidligere stoffmisbrukere. Knut begynte å vanke i dette huset, og kontakten han fikk med menneskene på stedet, virket svært positivt inn på han. I helgen arrangerte Knut Larsen kunstutstilling i Kalfarhuset, og halvparten av inntektene fra salget av bildene, ønsket rogalendingen å gi til kirkens sosialtjeneste sitt arbeid på Kalfaret. -Kalfarhuset har gitt meg så mye, og derfor er det naturlig å gi noe tilbake. Det er noe med atmosfæren i dette huset som har gjort noe med meg, for her blir en tatt i mot akkurat slik som man er. Dette stedet står virkelig for noe positivt, fastslår Knut Larsen.
